Trykktesting og termografering

0,09 i lekkasjetall? For noen år siden var dette et ukjent fenomen for de fleste, byggherrer og tjenesteytere. I dag har det blitt et vanlig ord i bruk. Det har blitt fokus på det. Noen sier trykktest, andre sier tetthetstest og igjen andre lekkasjetallsmåling. Uansett uttrykket som blir brukt, tjenesten vår har vist seg å ha livets rett. Og testene vi har utført i “fortiden” har sannsynligvis også spilt inn i oppstramming av de verdiene som ikke må overskrides ved luftlekkasjer. Menn som Karl Håkon Grimnes og Tormod Aurlien er pionerene i denne yrkesgruppen. De lærer opp en ny generasjon bygningstermografører som med moderne utstyr er med å heve kvaliteten. I dag har husets tetthet ikke lengre bare noe med komfort å gjøre, like mye med konstruksjoners bestandighet, energiytelse og økonomi. Et tett hus sies å spare brukeren for opp til 30% energiforbruk som et vanlig hus, mens et uvanlig utett hus - som noen dessverre har - vil igjen forbruke i mye høyere grad, fordi tetthet har så stor energiøkonomisk betydning. Gjennom sidene har vi forsøkt å vise trykktestingens prinsipp og vil derfor ikke gå nærmere dypere i det her. En foregangsmann til eksempel: Torstein Fjogstad har verdens kanskje tetteste enebolig, som har bare 0.09 luftskiftinger pr time. Rekorden er tangert av en danske, men ikke forbigått.

Derfor vil vi yte litt plass og omtale av termografi, som mange feilaktig kaller termofotografering. En termograførs verktøy ser i det infrarøde området, dvs. kun temperaturenes differanser. Et hus eller bygg under trykk vil utvise temperaturdifferanser i kringel og kroker. Der er det en bygningstermografør kommer inn i bildet. Mens våre øyne ser det vanlige, vil termograførens medbrakte øye oppdage svingningene og differansene, små eller store, som trekk eller som avkjølende blåsing bak materialer. Termografien avslører altså energi"over"forbrukets grunn. Men termografi kan også brukes som hjelpemiddel, mot fukt, for å finne varmekabler eller varmerør, finne feilkilder i det elektriske system, butikkens frysedisk, kjølevareutstilling, skipstanker, lekkasje i vannrør og fjernvarme - ja, da alt avgir en eller annen form for temperatursvingning, derfor kan termografi brukes til det meste. For bygg, kontakt en erfaren bygningstermografør, som trykktesteren.

Som det er synlig på termografibildet av eget hus, er det kuldebro eller “massiv” energilekkasje over vinduer der tak møter vegg. En bedre løsning ville spart kanskje 500kwt pr år av et forbruk på total 12700kwt. Disse 500 kwt er verd å hente ved forbedring som også vil gi inneklimagevinnst.

Når det blir riktig ille. Veggen er en innvendig,3,2m høy og 15cm tykk vegg. Det er store luftmengder i den og den er svært påvirket av trekk. Det behøves ikke være så ille for at det skal være ille nok. Ikke samme hus som ovenfor.